Samisk joik  

Af Johan Sara Jr.

Joiken er en urgammel, arkaisk samisk sangtradisjon der stemmen ikke bare “formidler en melodi”, men viser tilstedeværelse: joiken er knyttet til personer, dyr, natursteder og fellesskap. For mange oppleves joiken mer direkte og kroppslig enn vestlig sang, og kan derfor kjennes noe fremmed, kontant og uforståelig for førstegangslyttere – særlig sammenliknet med forventninger til tydelig start, slutt og fast form.

Joikens univers
I joiken finnes et univers der det joikes om det som er nært og meningsbærende:

• Natur og dyr (ulv, rev, insekter, mygg og steder).
• Personjoiker (ofte knyttet til et barn som får sin egen joik).
• Joik som identitetsmarkør og livslang “følge”.
• Joik som tradisjonell kunnskap som overføres muntlig, læres og respekteres av tradisjonsbærere. En immateriell kulturarv.

Du kan joike “om alt”, og det er også mulig å legge melodi til det meste – selv om natur, dyr og mennesker er det vanligste.

Begrepet og historisk møte med misjon/kristne
Ordet joik/joiken knyttes til verbet juoigat, altså “å fremføre en melodi/luohti”.

Joiken ble omtalt av prester og misjonærer som kom til Sapmi fra 1600-tallet og inn i perioden 1700-1800-tallet. De beskrev joiken som “hedensk, uartikulert, merkelig gestikulering” og knyttet den til negativ moral/åndelig innhold og de brukte ofte språk som gjorde fremføringene til noe skremmende og forstyrrende i deres øyne.

Joikens “tre deler”
En nyttig måte å dele joiken på er teknikken, melodien og typer og dialekt.

Teknikken
Joiken er en kompleks og krevende vokaltradisjon. I tradisjonens logikk bør stemmen være “på plass” for at joiken skal kunne fremføres på en måte som aksepteres av tradisjonsbærere. Et arkaisk/gammelmodig uttrykk forbindes ofte med alder: flere ornamenter, motiviske fraseringer, forskyvninger/forsiringer og tydelige pusteelementer gjør at joiken kan oppleves som svært gammel i lydbildet. Yngre joikere kan ofte ha mer “trykk” og tydelige overtoner pga. fysisk kondisjon, mens den arkaiske/eldre kvaliteten ofte utvikles over tid.

Melodi /Luohti (og inndelinger/fremføringer)
Nye melodier kommer fra “Huraidit/Nynne”, det vil si små motiviske biter som nynnes og gradvis settes sammen til en hel melodi/luohti. Frasering kan være annerledes enn i “vestlig” sang: man kan puste når man blir fri for luft, ikke nødvendigvis ved helt naturlige pustepunkter i den musikalske linjen. Joiken kan derfor oppleves som at den mangler tydelig start og slutt. Underveis kan joiken bli mer intens og endre tonal forankring.

For å huske melodiene har joikeren tradisjonelt hatt hjelpemotiver/“steder” i joikens forløp.

Typer joiker og dialekter (suopmanat)
Joik følger dialektområdene i Sapmi: bl.a. nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk, men også flere dialektvarianter. Dialektene omtales som suopmanat. Det er klare skiller mellom områdene, f.eks. i teknikk, fremføring og melodibygging. Felles for alle er at joik handler om hva man joiker om (objekt/type) og hvordan det uttrykkes. I enkelte områder som nordsamisk kan man også inndele dialektene i undergrupper og veldig lokalt som fastboende og flyttsamer/reindriftssamer og mellom ulike familier i form av stemmegjenkjenning og melodier.

Personjoiken og rettigheter
Den mest utbredte formen mange steder er personjoiken.

Ofte får et barn sin egen joik kalt “Dovdna”, som ofte har livlige elementer og et enkelt rytmisk språk preg som passer barnet. Å få tilegnet seg en joik som voksen – fra en venn eller nært familiemedlem – oppleves som ærefullt og personlig.

Joiken følger personen gjennom livet: i praksis blir den både et navn og et ”personlig kjennetegn”.

I tradisjonell samisk forståelse omtales joiken som en gave, og rettigheter knyttes til personen/relasjonen som joiken tilhører. Samer har sjelden behandlet joiken som “eget kompositorisk åndsverk” i vestlig forstand.

I dag har joiken utviklet seg og fått sin plass i samfunnet, og unge flinke artister dukker opp og kobler ofte joik med akkompagnement og opptrer på scener både i inn- og utlandet.

Om forfatteren
Johan Sara Jr. er en samisk musiker – gitarist og joiker – samisk komponist, underviser og performer av moderne musikk med røtter i den samiske tradisjonen.

Om The Singing Map
Forfatteren er en del af teamet bag projektet The Singing Map, som er en plattform for å dele og oppdage sanger fra Norden og de skandinaviske folkesangstradisjonene. Nettsiden er fortsatt under utvikling.
https://singingmap.com/

Lenker til videre lesing eller lytting
https://digitaltmuseum.no/owners/UMUIT-LA?fbclid=IwAR2JhPg-d97hngpWeNYlGL_dEYG0_H_3ifhNpw1CfQfvJ7tVDaEpdLx5m9s

https://www.nord.no/studier/med-joik-som-utgangspunkt

https://ovttas.no/nb/girji_med-joik-som-utgangspunkt

https://ovttas.no/nb/digitala-resursa_joik-i-grunnskolen

Artiklen publiceres på det sprog, som forfatteren har valgt at skrive på.