Tre hurtige spørgsmål om børn, sang og sprog til norske Lise Lotte Ågedal

Videncenter for sang har stillet tre spørgsmål til skandinaviske forskere, forfattere og undervisere om børn, sang og sprog. Her får du svarerne fra Lise Lotte Ågedal, musikterapeut, forfatter, underviser og førsteamanuensis i musik ved OsloMET - samt link til hendes e-bog til praktikerne, 'Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk?'.

Lise Lotte Ågedal er uddannet musikterapeut og musikpædagog, og er ansat ved den norske ‘barnehagelærerutdanningen’ ved OsloMET som førsteamanuensis i musik. Hun er redaktør for fagbladet Ride ranke, som er tilknyttet organisationen Musikk fra livets begynnelse 0-6 år. Ågedal har mange års erfaring som musikterapeut med børn og unge, som har særlige behov, både i børnehave- og skole. Hun blev Ph.d. i 2016 med afhandlingen: Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. Hun har også udgivet en metodebog i 2021 om sang som sprogstimulering, Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk? Efter udgivelsen af denne bog har Ågedal holdt kurser for pædagoger i norske børnehaver, hvor deltagerne har komponeret egne sange og fået en indføring i denne sangmetodik, som Ågedal har udviklet.

Hvad er det mest interessante i din optik ved børn, sang og sprog?

Jeg er spesielt opptatt av sangens motiverende kraft i forbindelse med språkarbeid. At barn kan trene på uttale i timesvis ved at de synger, uten at de selv opplever at de trener, – de leker! Jeg har også latt meg facinere av hvordan sang letter talesflyt og talestart, altså at det oppleves lettere å få frem ord via sang sammenlignet med tale.

Da jeg studerte musikkterapi, fikk jeg være i praksis hos en musikkterapeut, som jobbet med mennesker som hadde venstresidig hjerneslag. Det var stort for meg å observere, hvordan sang kunne gjøre det lettere å få frem ord som var tapt, og at mange klarte å trene opp taleevnen via sang. Jeg begynte senere å jobbe på en spesialskole. Her erfarte jeg, at det også var lettere (og morsommere) for barna å få frem ord via sang sammenlignet med tale. Her begynte jeg å forske meg frem, og jobbet målrettet med sang som språkstimulering. Det er viktig at barna synger aktivt for at talemorotikken skal stimuleres godt, og for å få til dette må de oppleve glede i musikktimene. Min hovedoppgave i et slikt arbeid ble derfor å vekke barnas interesse for sang og musikk, og få de til å synge aktivt sammen med meg.

I en begynnelsesfase er jeg opptatt av å kommunisere med barnet gjennom sang og spill. Barnet skal oppleve masse mestring og glede ved å synge sammen med meg, og det er min oppgave å sørge for at dette skjer. Det jeg gjerne gjør da er å synge på barnas lyder i en fri improvisasjons-lek, eller synge om det som skjer eller det vi gjør sammen. Når jeg har fått kontalt med barnet og barnet er trygg på meg, jobber jeg mer målrettet med talemotorisk trening gjennom sang. Det er imidlertid viktig at barna ikke oppfatter dette som trening. Sang skal forbindes med noe gøy, med lek og humor, mestring og glede, – ikke trening.

Da jeg gikk i gang med min doktoravhandling, fant jeg raskt ut, at intensive tiltak er mer effektive enn tiltak som kun skjer en sjelden gang. Når det kommer til barn og språk betyr dette, at barn vil utvikle seg raskere og bedre, dersom de synger flere ganger i uka, sammenlignet med kun ukentlige samlinger. Av den grunn er det så viktig at kunnskap om sang som språkstimulering kommer ut til barnehagene, til de som jobber med barn hver eneste dag. Det er de ansatte i barnehagene som virkelig kan gjøre en forskjell, da de kan stimulere barns språk på daglig basis. Av den grunn skrev jeg en metodebok, som tar for seg de viktigste elementene i et slik målrettet arbeid, slik at metodikken kan benyttes av flere.

Er der noget ift. børn, sang og sprog, som I er særligt gode til i Norge?

Ut fra min erfaring er musikkterapi-utdannelsen i Norge tett knyttet til det spesialpedagogiske feltet, hvor arven fra Nordoff og Robbins står sentralt. Vi er gode til å se barnas ressurser, det de er gode til og det, de interesserer seg for, og bruke dette i språkarbeid. For å motivere et barn til musikalsk deltagelse må vi vekke barnas interesse, og sørge for at barnet opplever mestring fra første stund. Alle barn har en styrke, absolutt alle, og ved å fokusere på noe de er gode til, vil vi legge et best mulig grunnlag for videre samarbeid. Ved å synge på lyder som barnet allerede kan, opplever barnet naturligvis mestring. Ved å oppleve at man får til noe styrkes motivasjonen til å synge mer. Disse stadige mestringserfaringene er altså helt nødvendige, når vi skal avansere språkinnlæringen ved å jobbe med nye lyder som barnet ikke har automatisert. Dersom barnet ikke ønsker å delta, vil det bli svært krevende å jobbe målrettet med kommunikasjon, språk og uttale. Det å legge til rette for at barn får økt tro på seg selv og sine evner mener jeg mine Norske kollegaer er veldig gode til, da studiet i musikkterapi nettopp legger mye vekt på inntoning, og hvordan vi kan møte hvert enkelt barn gjennom musikk. Jeg jobber i dag som underviser på barnehagelærerutdanningen ved OsloMET, og opplever, at musikkterapeutisk kompetanse også er ønsket i dette arbeidet. Det betyr at kommende barnehagelærere får innblikk i musikkterapeutisk arbeid, hvor spesielt sammenhengen mellom sang og språk vektlegges i undervisningen.

Hvilke bøger vil du anbefale i forhold til viden om børn, sang og sprog?

Jeg vil helt ubeskjedent anbefale min metodebok, Hvordan kan du bruke sang for å bedre barnets talespråk? [gratis e-bog], til de som vil lære mer om, hvordan de kan synge for å bedre barns talespråk (Ågedal, 2021). Ut over dette vil jeg anbefale doktoravhandlingen til Nora Kulset(2017), som tar for seg den voksnes rolle i barnehagen, og hvor viktig det er, at man synger med den stemmen man har i arbeid med barn og språk i flerspråklige barnehager. Hun har i ettertid skrevet en bok som heter Musikk og andresspråk (Kulset, 2019). Den anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg vil også fremme mine egne kollegaer på OsloMET som har utviklet en sangapp (TRALL), som består av profesjonelle  nyinnspillinger av en rekke barnesanger på mange ulike språk. Alle innspillingene kommer med samtidig tekst slik at det skal være lett å synge med. Denne appen gjør det derfor lettere å synge i barnehagen, og å lære seg sanger på ulike språk.

Av andre kunsteriske produkter vil jeg anbefale Sprell i jungelen som består av egenkomponert musikk og musikkvideoer. Sprell i jungelen er en inkluderende praksis, der barn får utvikle et rikt språk i et musisk og sanselig lekeunivers.

Barns spontansang er også svært viktig med tanke på, hvordan barn utforsker og utvikler språket sitt via sang. I antologien Sangglede og stemmebruk i barnehagen (som kommer i september 2023) finnes det artikler, som omhandler dette (blant annet Knudsen & Ågedal, 2023). I den samme antologien finner vi en aktuell artikkel av Nora Kulset med tittelen; Sangens mange veier til språktilegnelse. En eldre artikkel om spontansang som også bør trekkes frem er artikkelen til Jan Sverre Knudsen (2008); Læring, kommunikasjon eller ”selvets teknologi”.

 

Mette Thue